Film: La dolce vita
Fellinis La dolce vita – om tilværelsens søte tomhet
Med La dolce vita brøt Fellini med serien av filmer om skikkelser i samfunnets utkant. I stedet skapte han en film med Romas «vakre rike» og skandalepressen i hovedrollene, en satire over det moderne samfunn og Det Søte Liv.
Vises
”Jeg ville ta temperaturen på et sykt samfunn”, uttalte Fellini selv om filmen.
Vi trer inn i 50-tallets dekadente kafé- og sosietetsliv, med filmstjerner, intellektuelle, skandalepresse, millionærer, horer og aristokrater. Filmens hovedperson, journalisten Marcello (Mastroianni) har ambisjoner om å være en seriøs skribent, men livnærer seg ved å dekke sensasjonsstoff for tabloidpressen.
La dolce vita er mer å regne som en freske enn en historie i tradisjonell forstand. Den er Fellinis overveldende portrett av, og angrep på, vårt materialistiske samfunns narsissisme, selviscenesettelse, meningsløshet – og uendelige tomhet.
Regi: Federico Fellini. Italia, 1960. Italiensk tale, norsk tekst. Format: 35mm. 2t 50min. Aldersgrense: 15 år.