Film: Jules og Jim
I Jules og Jim gir regissør Truffaut oss en av de mest finstemte vennskapsskildringene som er gjort på film
Vises
Jules og Jim er basert på Henri Pierre Roches selvbiografi, og ifølge François Truffaut selv var det etter at han hadde lest denne at han bestemte seg for å bli regissør. Det var kjærlighet ved første bokstav. Jules og Jim ble Truffauts tredje spillefilm og i ettertid en av hans mest kjente.
Det er en sjarmerende og frisk trekantfortelling, der Truffaut blander sin lyriske sårbarhet fra På vei mot livet (1959) med sin humoristiske og impresjonistiske fortellerstil fra Skyt på pianisten (1960). På en skarpsindig og visuelt nyskapende måte gir Truffaut oss en av de mest finstemte vennskapsskildringene som er gjort på film.
Handlingen utspiller seg i perioden mellom 1912 og 1933. I nøytrale og nøyaktige vendinger forklarer en fortellerstemme hvorfor den lille, blonde, melankolske germaneren Jules og den høye, tynne intellektuelle galleren Jim blir uatskillelige venner. Den største forskjellen mellom dem er deres forhold til kvinner. Jules’ liv er totalt kvinnefritt, noe han ønsker å forandre, mens Jim er fornøyd med å ha flere kvinner i sitt. I et hageselskap blir de to unge bohemene kjent med den vakre, gåtefulle Catherine som begge umiddelbart blir betatt av. Cathrine gifter seg med Jules og blir Jims elskerinne. Så bryter første verdenskrig ut, og Jules og Jim blir utkalt på hver sin side.
Jules et Jim. Regi: François Truffaut. Frankrike 1962. Språk: fransk. Tekst: norsk. 35mm, 1t 47min.