Technomenneskets sanselige estetikk. Vises i Studio USF 1. og 2. oktober 2021.

Lisa har funnet en musikkform som dansekunsten ikke har hatt noen berøring med, som om hun har annektert nytt land og samtidig funnet den perfekte måten å danse til akkurat denne musikken.

Særpreget til hard core techno er den intense bassen og trommene, en minimumshastighet på 160 slag i minuttet og den stadige forstyrrelsen av flyt. Disquiet henter frem to elementer i denne musikkstilen, forstyrrelse og dystopi, og ser på hvordan de utspiller seg i de forskjellige undergruppene som gabber, hardstyle, jungle og – i denne forestillingen spesielt – i drum’n bass.

Forestillingen går nærmere inn på hvordan lydlige brudd, plutselige pauser og nye utbrudd kan gi kroppen et stort spillerom og et spesielt stimuli. Å danse hardcore vises frem som å bryte med kjente strukturer og med struktur i det hele tatt, og å lengte seg hen et helt annet sted – full av foruroligelse.

Da Lisa Vereertbrugghen i forestillingen Softcore – A Harcore Encounter første gang danset mykt til hard core gabber på Oktoberdans 2018, ble vi alle blåst av banen i det lille lokalet på HKS. Det var en åpenbaring.

Konsept og koreografi – Lisa Vereertbrugghen
Utøvere – Michael Langeder, Vera Martins, Lisa Vereertbrugghen
Lyd – Michael Langeder
Lys – Vera Martins
Kunsterisk rådgivning – Madison Bycroft
Scenografikonstruksjon – Ian Gyselinck and Simon van Parys
Foto – Maud Samaha