Svart er ditt innhold, det som holder deg sammen. Mørke er ditt kontinentet. Og mørket er farlig. Du kan ikke se i mørket. Du er redd. Ikke rør deg, du risikerer å falle! Og gå for all del ikke til skogen! Vi har gjort mørkets gru til vårt eget. De hadde ikke øyne for seg selv. De gikk ikke for å se seg om i huset sitt. De er ennå redd sitt eget kjønn. Kroppen deres ble kolonisert og de turde ikke komme. Kvinnen er redd og avskyr kvinnen … Vi ble fanget mellom to grufulle myter: mellom Medusa og avgrunnen. Og halve verden ville ha brutt ut i latter om dette ikke fortsatte» (Hélène Cixous, Medusas latter, oversatt fra engelsk her).

I begynnelsen var Medusa, kvinnen som ble forvandlet til et monster. Det var straffen hun fikk for å ha blitt voldtatt. Derfor har hun et blikk som kan drepe og en latter som knuser ord.

I denne danseforestillingen inviteres publikum inn til en seremoni; et tidløst rom, med en kropp som går inn i transe og forandrer seg. Caroline og Marcelo har hatt samtaler om det blikket. Er disse øyne et speil som reflekterer volden i verden eller speiler det den andres blikk, aksepterer det, suger det til seg.

De har manet frem bildet av orakelet, mediet, den som setter over, overfører, oversetter. Den som påkaller og trer i stedet for Gud med sine ord. Ord som åpner dører som før var lukket, ord som rår over gammel og okkult makt.

De ønsket å vie dansekroppen en spesiell oppmerksomhet, ta den i bruk som råmateriale, bruke det fysiske som medium, plassere kroppen i hjertet av historien, en bærer av utallige bilder.

De tenkte seg latteren som et hyl, som et støt, et utbrudd – et sted mellom fortryllelse og sinne.

And yes I said yes I will yes bygger på enkelte øvelser og ritualer hvor dansen går inn i det ubevisste. Verket stuper ned i innsiden, påkaller fantasien og trenger seg inn i det mørke kontinentet.

En dansesolo fremført av Caroline Eckly. Laget av Marcelo Evelin og Caroline Eckly.