Film: The bride of Frankenstein
Oppfølgeren til Frankenstein regnes som den viktigste innen sjangeren
The Bride of Frankenstein. Regi: James Whale. USA 1935. Aldersgrense: 15 år. Språk: engelsk. Tekst: utekstet. DCP, 1t 15min.
Bride of Frankenstein er fortsettelsen til Frankenstein (James Whale 1931), løst basert på Mary Shelleys roman. Filmen starter en mørk og stormfull natt: I et overdådig rom sitter Mary Shelley sammen med to dekadente beilere. For å få tiden til å gå, forteller Shelley historien om hvordan det går videre med unge doktor Frankenstein og monsteret hans etter slutten på den første filmen.
De fleste av skuespillerne gjentar sine roller, til og med Frankensteins assistent, som ble drept i første film, stiller opp igjen. Boris Karloff gjentar rollen som monsteret med denne gangen med bedre, eller grusommere, sminke. Det er likevel skuespillet og dialogen til Ernest Thesiger som Dr. Praetorius som stjeler showet: Han nyter sin ost og vin sammen med grillet hodeskalle, før han rusler litt på kirkegården og graver opp noen lik.
Bride of Frankenstein var James Whales siste skrekkfilm, og regnes som en av de viktigste innen denne sjangeren. Dette er likevel mer et skrekkdrama; filmen inneholder mange grøssende scener, men rommer også mange humoristiske innslag for å lette på stemningen. Vi blir presentert for et mer sympatisk monster, som føler seg malplassert og ikke forstår hvorfor alle vil ham vondt. Blant annet finner monsteret en venn i en blind eneboer som introduserer ham for vin og sang, og lærer ham enkle fraser som “alone…bad, friend…good”. Skrekken flyttes med det vekk fra monsteret, og over på skaperne.